Leppestiftens hymne!

Jeg synes at leppestiften får urettmessig lite oppmerksomhet. Den blir bare pushet frem i reklamer på utenomjordiske vakre skapninger.

At den eneste egenskapen til leppestiften liksom er å gjøre de allerede blendende skjønnhetene enda skjønnere. Skjønnheter som du med et øyekast ser at aldri ville gått med koral- farget leppestift. For eksempel. Noen gang.

 

Men skjønnheter selger alltid. Det har de alltid gjort. Og det vet alle mammaene og pappaene til leppestiftene. Skal det bli cash i kassa, må de blendende inn. Men de burde henvende seg til oss, til hverdagsmenneskene. Det er vi som trenger å sprade rundt med malte lepper over de praktiske allværs jakkene våres. Fra november til april lever vi med rynker stivnet i hvite forfrosne folder. Vi ser koseligere ut med nyanser av rødt på truten.  Hvis vi er ute etter det da. 

 

Reklameskjønnhetene fortsetter å forhekse.  Jeg hadde en eldre herre med Stetsonhatt, og da mener jeg virkelig eldre herremann, som kunde, da jeg jobbet som ekstrahjelp på Østerås parfymeri på 90-tallet. Han ønsket en frisk leppefarge til sin mor. (!!) Gjerne bringebærrød. Hvor gammel kunne hun være når han var ett par og åtti?? 

 

Mitt forhold til leppestift er mer på det planet at jeg ikke klarer å tenke uten. Eller selvfølgelig gjør jeg det. Det er bare så deilig å ta på seg leppestift. Uansett sinnstemning og vindretning. Livet får en ekstra snert med farge på leppene. 

 

Jeg har mine favoritter. Det må være en smeigende konsistens som ikke tiltrekker seg støv og snøss. Derfor utgår gloss. Alt fester seg fast i glosser.  Leppene fester seg fast i hverandre og tennene i hverandre, og så kommer de i konflikt med leppene. Det er et styr. Så sist gang jeg hadde på gloss fikk jeg ticks.

 

Du blir gal av at munnpartiet ikke fungerer. Og når først glossen er på, går den ikke av. Det er som med bengalakk. Det størkner og glinser. Poenget med gloss, har jeg hørt, er å føre tankene hen på kvinnens underliv. Og det var da jeg hørte det at jeg slo opp med glossen. For godt. Det siste jeg vil er at folk skal tenke på underlivet mitt når jeg sloss med ticsen.

Derfor sverger jeg til myke velduftende leppestifter som masserer meg litt i selvfølelse-muskelen. Og skulle jeg bli dement i morgen, håper jeg at noen tar ansvar og drar på meg noen strøk. Om jeg ikke skjønner det spøtt, kan jeg iallefall sitte der med julerød munn og smile sammen med julestjernene.  

 Leppestiften gjør meg trivielt fornøyd opptil flere ganger om dagen.  Jeg tror jeg elsker leppestifter. Jeg vet. 

Ha en deilig helg!

 

IMG_20151204_092119 

 

Written by maiken in Hverdag & Fest

Next Post

Min første bil!

Jeg synes at leppestiften får urettmessig lite oppmerksomhet. Den blir bare pushet frem i reklamer på utenomjordiske vakre skapninger. At den eneste egenskapen til leppestiften liksom er å gjøre de allerede blendende skjønnhetene enda skjønnere. Skjønnheter som du med et øyekast ser at aldri ville gått med koral- farget leppestift. For eksempel. Noen gang.   Men skjønnheter selger alltid. Det har de alltid gjort. Og det vet alle mammaene og pappaene til leppestiftene. Skal det bli cash i kassa, må de blendende inn. Men de burde henvende seg til oss, til hverdagsmenneskene. Det er vi som trenger å sprade rundt med malte lepper […]

Continue Reading