Tenk om jeg kunne få dem til å forstå?

Menneskene som går på kurs hos meg, setter avtrykk. Jeg tar med meg historiene deres. Tenker på dem. Grubler over hvordan jeg skal få dem til å forstå. Få dem til å ta de riktige valgene. Få dem til å akseptere at vektreduksjon handler om så mye mer enn å skjerpe seg i noen uker, rase raskt ned i vekt, for så å tenke “dett var dett”.

 

 

45 sjeler har jeg for øyeblikket som jeg følger tett. Og jeg elsker oppgaven. Det er som om jeg driver et detektiv-byrå. Jeg nøster og nøster, leser med forstørrelsesglas i ansiktsuttrykk, leter frem til spørsmålene som kan gi meg de beste svar. Snuser etter fasit. Alle har sin fasit. Jeg må bare finne den. De må finne den. Og da må jeg sanse med hele meg. 

Jeg jakter på deltagernes “akillesser”, hva som trigger dem, hva som motiverer dem og hva som skal til for å få dem i mål. Noen ganger vandrer jeg rundt som en prest, tar litt på skuldrene deres, predikerer kostholdsrådene med en slik innlevelse (kan jeg si det?) at jeg nesten blir rørt. Flaut å si.

 

Men budskapet er sant, godt og deltagerne lydhøre.

 

Av og til grenser undervisningen til stand-up. Mangt kan ufarliggjøres om latteren kiles frem.

 

 

Ofte hender det at jeg lar dem gjøre jobben min. Når jeg for eksempel har forklart en kursdeltager for nihundrede gang betydningen av å spise oftere, men mindre mengder, er det godt at noen andre i gruppa tar over. Og så lar jeg vedkommende fortelle om det. Hvordan det jeg nettopp sa, stemmer. Andre i gruppa henger seg på. Jeg står med armene i kors, skuer utover gruppa og ser at deltagerne gjør jobben min. Det virker. 

 

Det finnes de som er sendt på kurs av ektefellen med beskjed om å redde ekteskapet. Skjebnenes ironi i ett av tilfellene var at konemor ble så smukk og stram i kroppen, at hun fikk en ny oppvåkning, og gikk fra mannen. Kanskje ikke helt det han hadde sett for seg eller?

 

Stundom tenker jeg at jeg holder på med et slags agility-kurs. De skal gjøre som jeg sier, men ikke på kortest mulig tid! 

Selv om Grete Roedekurs selvfølgelig handler om vektreduksjon, så er kunnskap og støtte det viktigste jeg kan gi dem. Kunnskap om mat, matglede, trening, mentale prosesser og hvordan kroppen responderer på energiunderskudd. Og hvordan de skal finne sin varige livsstilsendring.  

Tenk om jeg kunne få alle de fine deltagerne mine til å like prosessen? Vaner er tunge å vende. Bokstavelig talt. Og til det trenger de tid. Vilje. Sammen med et tydelig mål i horisonten.

 

Ha en nydelig torsdag videre!

 

 

 

Written by maiken in Hverdag & Fest

Next Post

Forelska

Menneskene som går på kurs hos meg, setter avtrykk. Jeg tar med meg historiene deres. Tenker på dem. Grubler over hvordan jeg skal få dem til å forstå. Få dem til å ta de riktige valgene. Få dem til å akseptere at vektreduksjon handler om så mye mer enn å skjerpe seg i noen uker, rase raskt ned i vekt, for så å tenke “dett var dett”.     45 sjeler har jeg for øyeblikket som jeg følger tett. Og jeg elsker oppgaven. Det er som om jeg driver et detektiv-byrå. Jeg nøster og nøster, leser med forstørrelsesglas i ansiktsuttrykk, leter frem til […]

Continue Reading