Bø!

Heseblesende småjogger eldste og meg til Halloweenfesten. Vi ser ut som lik og alt er nøye gjennomtenkt. Iallefall for Luis, han har planlagt siden i fjor, og det er ingen tilfeldigheter. I år ville han kjøre en mer nedtonet stil. Forklaringen er at det er skumlest. Han synes det er eklest om folk er i dyp villrede om han er kledd ut eller ei. Javel. Jeg lar han tro det. Han er ikke en emo-kid. Han skjønner ikke hva det er. Tror jeg. Gudene vet. Jeg tenker i farten at det kanskje er litt stress å være ordentlig emo, sånn til hverdags? Han brukte lang tid på å bli ferdig.

Vi banker på og ramler inn døra et kvarter etter skjema. Luis forsvinner inn til skjelettene, mens jeg deiser ned blant de voksne. Og da skjer det som fort skjer. Når jeg kommer i selskap tar jeg underholdningsansvar. Jeg skal liksom by på, få alle til å humre (akkurat som om ikke de klarer det selv) – og så bare går smatta.

 

Jeg forteller at jeg igjen har kledd meg ut som ei stuepike fra “Ondskapens hotell”, men at jeg i år har tatt på meg hvite høye strømper med blonder øverst. For å frese opp antrekket. Jeg drar opp og viser frem. Monologen fortsetter og jeg runder av med at det kanskje er litt nekrofilt å yppe til sus i stasen på halloween? De andre fniser. Jeg reflekterer fortløpende i plenum. “Ja det har jo blitt så populært dette, og kanskje det vil komme mer og mer?”, lurer jeg og ser på foreldrene. Foreldrene tror ikke nekrofili kommer til å utarte.

 

 

Jeg mente at gjengangere og spøkelser har fått en skikkelig oppsving. Jeg ler høyt av misforståelsen, og så ler de andre.   

 

 

På veien hjem tenker jeg på at det er typisk meg. Jeg skravler i vei. Det sitter i ryggmargrefleksen – så fort jeg kommer i selskap. Jeg får et ubevisst sug etter å få folk til og le. Klovn eller ikke, men latter på fest er vel et “must”? Eller??

 

Happy halloween!

 

IMG_20151031_182327

 

 

 

 

Written by maiken in Hverdag & Fest

Next Post

Tre tette og ei badehette

Heseblesende småjogger eldste og meg til Halloweenfesten. Vi ser ut som lik og alt er nøye gjennomtenkt. Iallefall for Luis, han har planlagt siden i fjor, og det er ingen tilfeldigheter. I år ville han kjøre en mer nedtonet stil. Forklaringen er at det er skumlest. Han synes det er eklest om folk er i dyp villrede om han er kledd ut eller ei. Javel. Jeg lar han tro det. Han er ikke en emo-kid. Han skjønner ikke hva det er. Tror jeg. Gudene vet. Jeg tenker i farten at det kanskje er litt stress å være ordentlig emo, sånn til hverdags? Han […]

Continue Reading