Hurraaaaa for terningkast 5!

Hurraaaaa vi fikk 5`ere av Dagsavisen og Klassekampen! Dagsavisen kalte filmen for en “dokumentarperle”. Så himla gøy!! Jeg kan slippe ut magen og puste godt. Festpremièren var en stor opplevelse. Den røde løperen var ikke der, så det var nok som jeg antok “likhet- for- alle” politikk som råder på huset. Alle filmer er like viktige, hver dag. Men vår film var den viktigste på torsdag. Det var fest, heder og ære. På parketten. Ikke på en løper. Men hvem trenger vel egentlig det?  Ingen hadde sett løperen allikevel, vi stod tett som en makrellstim både utenfor og innafor.

 

IMG_3882

 

 

 

For Gimle kino var stappfull. Alle ungene mine fra filmen var der, etterleverne fra barnehjemmet var der, familiemedlemmer av barnehjemsbarna var der. Hele det mosaiske samfunn. Nesten iallefall. Og Torvald Stoltenberg. Vet ikke hvorfor, men han var der. Og kultureliten kastet rundt seg med glans de også. Men midt opp i dette stod Nina Grünfeld som en varm lyskilde. Det var sterkt å se henne. Hun strålte av lettelse og spenning. Tenk hva det betyr for henne å få så god omtale, så gode terningkast. Og neseproblematikken min fra forrige innlegg var ikke så ille som fryktet. Den sklei inn i helheten.

 

 

Nina har klart å skape så masse blest om filmen sin at Fædrelandsvennen tok kontakt for et intervju. Med meg. Og nå har jeg tygd på spørsmålene et døgn. Det var ni artige og drit vanskelige spørsmål. Vanskelige fordi det er så lett å komme ut som brødhue om man ikke formulerer seg riktig, eller i forlengelsen av det, blir sitert riktig. Herremin! Fallgruvene er mange. Og jeg er ikke et brødhue.

 

Jeg vil svare kvikt og overraskende. Samtidig som jeg ønsker fremstå som reflektert. Men med spørsmål som; “hva er det første du tenker på om morgenen?”  Så er det vanskelig å komme ut som reflektert og smart. Det første jeg tenker er; “hvor mye må jeg tisse? Og klarer jeg sove en halvtime til med den blæra?” Det tenkte jeg var litt stusselig å svare. Så jeg svarte grøt. For det andre jeg tenker på når jeg våkner er om grøten er ferdig. Og sånn fortsatte det nedover. Det var ikke intervjuet å få noe smart frem på. Men kanskje noen får seg et flir? Flir er undervurdert. Flir kan faktisk øke hyggen på en ellers så rufsete høstdag.

 

Jeg får danse mens jeg kan tenker jeg. Jobb avler jobb. Og jeg spiller gjerne jødinne igjen. 

Da venter vi videre i spenning på mottagelesen av filmen på Nrk. Håper resten av landet også liker den. Den er jo dessverre sørgelig aktuell sett i lys av dagens flyktningestrøm. 

Se “Ninas barn” i kveld på Nrk 1 kl.22.20. Og ha ellers en super søndag!

 

 IMG_3832

 

 

Written by maiken in Hverdag & Fest

Next Post

Bø!

Hurraaaaa vi fikk 5`ere av Dagsavisen og Klassekampen! Dagsavisen kalte filmen for en “dokumentarperle”. Så himla gøy!! Jeg kan slippe ut magen og puste godt. Festpremièren var en stor opplevelse. Den røde løperen var ikke der, så det var nok som jeg antok “likhet- for- alle” politikk som råder på huset. Alle filmer er like viktige, hver dag. Men vår film var den viktigste på torsdag. Det var fest, heder og ære. På parketten. Ikke på en løper. Men hvem trenger vel egentlig det?  Ingen hadde sett løperen allikevel, vi stod tett som en makrellstim både utenfor og innafor.       […]

Continue Reading