wpid-IMG_20130524_200417.jpg

Små forelskelser

Minstemann har fått seg dame. De har hengt sammen siden august. Han er fire år så det begynte vel å bli på tide. Hun er ett år eldre og virker mer erfaren.  “Det er så deilig å leie henne mamma, hun har akkurat lært meg det.” Vottene deres slet med å holde hendene i leiepositur, men viljen var der. Det gikk på et vis. Jeg ruslet smilende inn for å hente sakene hans og tittet etter dem over skuldra. Så rørende. Så uskyldig. Så fint.   Kjærligheten deres er veldig praktisk. De er håndlangere til hverandre. De tilrettelegger. De samarbeider […]

Continue Reading 0

Jeg skal øve meg på å slappe av i sommer

Jeg skal øve meg på å slappe av i sommer. Det blir en utfordring. Hodet og kroppen har et høyt turtall. Det er ikke det at jeg ikke vil, tro meg, jeg skulle ønske jeg klarte å slappe av, men jeg får det ikke til. Jeg prøver stadig. Så jeg må regelrett pirkes, jages, skremmes eller lokkes ut av komfortsonen. Vanligvis snakker jeg mest om den magiske komfortsonen til kursdeltagerne mine. At de må komme seg opp av sofaen og ta på seg joggeskoa. Eller badedrakta. Eller skiskoa. Egentlig hva som helst for å få fart på kroppen.   Jeg […]

Continue Reading 0
Various colour pencils. Isolated on white background

10 år! Et helt halvt voksenliv, nesten.

“Nei jeg synes ikke det har vært det”, sa mannen. Vi snakket om ti års jubileet vårt. I mai har vi vært gift i ti år. I TI ÅR. For en bragd. Jeg oppsummerte årene og mente at det hadde vært ti tøffe år langs livets landevei. Mannen er vant til at jeg overdriver. Det er en familiesvakhet jeg har med meg fra sør. Svogeren min snakker om Hansen-tillegget. (Familienavnet vårt er Hansen).   Men jeg synes vi fortjener en Oscar-statuett. Det koster å holde stemningen oppe i ti år. Gjennom hele tredve årene.   Vi snakker om årene hvor en skal […]

Continue Reading 1

Mario har flytta

Jeg lyser ufred over alle elektroniske spill. Jeg kaster edderkopper og meslinger etter alle elektroniske spill.   Makan til uforelskede følelser overfor duppeditt-spill skal du lete lenge etter. Jeg vil strekke det så langt som å si med innestemme at jeg H A T E R dataspill, eller hva det nå heter alt sammen. For noe sprøyt. Grunnen til dette er jo selvfølgelig at jeg har null interesse av det selv. Jeg heller vel faktisk til å synes at det er like uinteressant som å høre legg-hår gro. Eller se en kvise formere seg. Bakgrunnen for dette hatet er at […]

Continue Reading 0

Mor si song ved vogga

Mamma sang for meg da jeg var liten. Jeg synger de samme sangene for mine barn. Jeg kan ikke se for meg at mamma hørte de samme sangene da hun var barn.   Av full hals sang hun hele spillelista til Wenche Myhre. Mamma var 21 år da hun fikk meg. Rett og slett en tenåring. Skulle hun henge med i pop-verden så hadde hun ingen tid å miste, hun måtte dyrke musikken med meg til stede. Jeg fikk flaske og “La meg være ung”. Jeg fikk trøst og “Gi meg en cowboy til mann”. Jeg ble bysset i seng til […]

Continue Reading 0

Rønna og reklamefilm

Rønna som jeg jazza meg skikkelig opp over i forrige innlegg, gikk 500 tusen over takst. Folk ER gale.  For rønna måtte, viste det seg, ha blitt rundpussa for en mill. Javel. Da er det greiere at den single tømmermannen som kjøpte, tar jobben. Forholdet vårt hadde trengt oksygentilførsel for å overleve det. Dessuten hadde vi ikke hatt en mill å pusse opp for, så mannen måtte ha stått til knes i støv og puss ut tjue femten. Jeg hadde ikke kommet inn før på slutten. Jeg kunne bydd på en overhaling med maling. Ikke noe som imponerer akkurat, men […]

Continue Reading 0

Det er den rom-drømmen jeg går og bærer på!

I dag var jeg og så på ei rønne. Vi trenger større plass, men Oslo har ikke noe i vår prisklasse. At det skal være så vanskelig å finne en større boplass i nærområdet vårt. Vi leiter med lykt og lupe etter det ekstra rommet. Gutta trenger hvert sitt rom nå. Brødrene er i beina på hverandre hele tida. De koser seg sammen, men de vet godt hvordan de skal fyre hverandre opp. Det er så mye lyd at jeg bekymrer meg for naboene. 65 kvadrat, og ikke en cm å være i fred på. Storebror gjemmer seg så godt […]

Continue Reading 0

Julen er her!

Julen julen julen den er her! Det ble jul. Og det på kjerringa, men vi kasta inn håndkleet i rett tid til å summe oss før klokkene ringte. I år så var det bare kjernefamilien som samlet seg om høytiden. Fire av fire mulige medlemmer hygget seg. Vi pleier å dra i kirka på julaftener. Jeg har bestemt meg for å ikke være streng eller ironisk i forhold til det. Vi burde jo selvfølgelig har ruslet innom oftere enn en gang i året. Utvilsomt at vi har godt av det. Det er som yoga, bare på innsiden av hjernen og […]

Continue Reading 0

Kjære vene. Milde Moses. Steike heller.

Venner! Jeg er overveldet av responsen jeg fikk på mitt forrige innlegg, den om leksemengden. I skrivende stund har 1734 stykker vært innom og likt innlegget, og 87 stykker delt det videre. Kjære vene. Milde Moses. Steike heller. Det er jo helt utrolig! Jeg aner ikke hvor mange som leser bloggen min. Men jeg har innbilt meg at snittet har ligget på rundt 8, inkludert familie, kollegaer og venninner.  Sjokket var derfor stort da folk plutselig datt inn her. Jeg merket at jeg ble sjenert på siden min sin vegne. Var den lekker nok, smart nok og interessant? Hva har […]

Continue Reading 0

Jeg lærte ungen min å skulke

Denne uka lærte jeg 8-åringen min å skulke. Mandag morgen våknet han opp og nektet å gjøre seg klar til skole. “Er du syk?” spurte jeg og kjente på panna. Neida, han var ikke det, sa han. Han var bare helt utslitt av alle leksene. Hvorfor kunne han ikke være hjemme? Han hadde jo ikke vært syk i hele høst.  Sønnen vår er iherdig. Han fyller dagene med skole og lekser. Kun noen timer i hverdagen er satt av til fritidsaktiviteter og lek. Resten er øremerket skole, mat og søvn. Han vil være flink, men får det ikke til – […]

Continue Reading 0